Det var med sorg vi onsdag 5/6-24 mottok meldingen om at SK 1911s æresmedlem Finn Møller er gått bort. Våre tanker går til familien.
Mangeårige klubbmedlem og Finn Møllers sjakk-elev Torstein Bae har skrevet minneord:
Finn Møller gikk bort den 5. juni. Han ble 98 år gammel.
Det var en vårdag i 1952 det skjedde. Finn satt i hagen til en venn og spilte et parti sjakk på lavt nivå. Tilfeldigvis kom Bjarne Jensen forbi. Han var en ledende skikkelse i Schakklubben av 1911. Snart var Finn blitt medlem. Det skulle bli et nært forhold over mer enn 70 år.
Finn var gjennom tiår en nøkkelskikkelse i voksenklubben, med utallige verv. Da klubben holdt på å gå dukken tidlig på 90-tallet, var det han som holdt den flytende. Likevel var det barnesjakken i «1911U» som ble det virkelig store. Et foreldremøte på slutten av 60-tallet ble starten. Det var behov for flere aktiviteter for ungene, hvem kunne bidra? Finn hadde tre
barn på skolen og meldte seg med sjakk.
Frem til pandemien over 50 år senere hadde han ukentlig sjakk på Korsvoll skole nord i Oslo. Ingenting kunne stoppe ham: Ikke at egne barn vokste ut av skolen, ikke hans arbeid som næringsdrivende, ei heller at han ble pensjonist midt på 90-tallet. Etter hvert kom det foreldre som kunne fortelle at de selv hadde gått på sjakken for noen tiår siden.
Da Korsvoll skole brant i 1997 flyttet barna og sjakken til Kringsjå, og da Korsvoll igjen sto klart ble det sjakk på begge skoler. Sammen med parhesten Johs. R. Kjeken startet klubben også på Kjelsås skole. De to kunne ha flere hundre barn på sjakk hver uke, og Finn hadde dessuten vervet som kasserer og materialforvalter. Det var egentlig fulltidsjobb med sjakken, som han selv sa.
Også resultatmessig ble det suksess: Skolene vant en rekke norske og nordiske mesterskap. Mange ble spillere på høyt nivå. Finn spilte selv aldri individuell turnering utenfor klubben, men han var ved behov med i klubbkamper, og han var en dyktig spiller. Så sent som på midten av 90-tallet ble han klubbmester, jeg var i det slagne felt.
Finn fortalte gjerne om hvordan han i 1948 traff Inger på stenografikurs. De fikk tre barn og etter hvert mange barnebarn og oldebarn. Det var Inger som gjorde at Finn kunne bruke så mye tid på sjakk, og det var hun som godtok at underetasjen i Langmyrveien så ut som 64 ruter med utstyr og kantinevarer.
Takket være Finn har mange tusen fått sjakk som en hobby for livet. For noen ble hans betydning enda mye større, som for meg. Hans barneturneringer på Korsvoll ble til glede for svært mange utenfor lokalmiljøet. Blant dem var Magnus Carlsen, som Finn senere fulgte med stor entusiasme da vår utrolige mester tok rotta på hele verden. Han ble æresmedlem i klubb, krets og forbund, og fikk Oslo kommunes første frivillighetspris i 2019. Han syntes nok det var hyggelig, men tok hederen med stor fatning. Fotografiet på
veggen hjemme tilsa likevel at Kongens fortjenestemedalje i sølv var noe spesielt.
Finn var ungdom da krigen kom til Norge. Som ung mann var han i Tysklandsbrigaden. Heder fra Kongen, og audiensen Inger og Finn fikk på Slottet, betød noe. Mine tanker går til Inger og familien. De kan være stolte av hedersmannen som har gått bort.
Torstein Bae